Engelsk navn: Red Deer
| ||||||||||||
|
Hannen, som vert kalla kronhjort, har eit kraftig gevir. Hoa er gevirlaus og vert kalla kolle eller hind. Nest etter elgen er dette den største europeiske hjortearten.
Den har raudbrun overside med mørkeraud ryggstripe, mørkegrå under. Som liten kalv er den gulaktig med små, kvite flekkar. Geviret er oppadståande med 6-7 (sjeldan fleire) spissar på kvar stang. Dei øvste tre spissane utgjer ei krone i toppen.
Størrelsen varierer sterkt; lengde 165-250 cm, vekt 100-270 kg. Brunsttida er i fyrste halvdel av oktober, kalvinga i mail eller i byrjinga av juni. Når kalven er 7 månadar, får den sitt fyrste gevir (berre dersom det er ein hann); når dyret er 2 år, får geviret sine fyrste spissar. Gevira fellest i februar-mars og er fullt utvakse igjen på 3 månadar.
Den er utbreidt i Europa, Nord-Afrika og i Asia frå Vesleasia til Tibet, og det er mange underartar. I Sverige finnes hjort i Skåne, og i Danmark på Jylland. I Noreg finnes den hovudsakleg frå Stavanger til Nordland. I dei siste åra har den og spreidt seh til Sør- og Aust-landet.
Hjorten foretrekker skog og skogkantar, men kan og forekomme i meir opne områder. Ein stor del av bestanden kan om vintaren trekke frå indre strauk mot lune skogdistrikter nærmare sjøen. Om hausten og vintaren søkjer den ofte til åkrar, og om vintaren lever den av halvvissent gras, lyng og lav, og av kvist og bark av lauvtre. I harde vintrar øydelegg den mange unge bartrær
Hjortejakt er i Noreg tilatt i tida 10.september-14.november. Jakta varierer i lengd frå distrikt til distrikt. Kvart år vert det felt omlag 16.000 av omlag 27.000 tillatt felte.