Engelsk navn: Platypus
| ||||||||||||
| ||||||||||||
| ||||||||||||
Kart over utbredelse |
Nebbdyret hører til ordenen kloakkdyr som har det spesielle kjennetegnet at de får egg selv om de er pattedyr.
Utseende: 30-45 cm lang kropp + 10-15 cm lang hale. Pelsen er mørk på ryggen men buken er perlehvit eller gulaktig. Pelsen er jevn og tett med grove dekkhår og fine ullhår. Halen er flat, nesten som en beverhale. De korte, kraftige føttene har svømmehud som når lengre enn klørne på bakbeina. Dersom nebbdyret går opp fra vannet, blir svømmehuden brettet inn under sålen slik at klørne blir fri og kan brukes til graving og lignende. Snuten er bred og flat som et andenebb og blir ofte kalt et nebb. Ørene er skjulte. Øynene og øreåpningen blir tildekket ved dykking. Hannene har på hvert bakben en spore som står i forbindelse med en giftkjertel. Hunnene har denne når de er små, men mister den når de blir eldre. Ungene er blinde og nakne ved fødselen. Ved klekkinga er en nebbdyrunge 2,5 cm lang. Etter 4 måneder er den ca. 33 cm og forlater snart hiet.
Utbredelse: Nebbdyret finnes bare i den østlige delen av Australia.
Biotop: Nebbdyret ser ut til å være for det meste et vanndyr. For det meste av tida er det på land i en underjordisk hule. Vanligvis går bare nebbdyret fra hula i skumringen og ved daggry.
Vaner: Nebbdyret bor i en hule. Nebbdyret dykker med jevne mellomrom og ror fremover ved hjelp av forbena. Halen og bakbena fungerer som styreredskap. Når det dykker, er det som regel ei stund under vann. Det kan holde seg under vann i opptil 5 minutter. Etter hver dykking svømmer det opp til overflata slik at både nebb, isse og rygg er synlig. Nebbdyret finner byttedyr ved hjelp av det veldig følsomme nebbet. Nebbdyret samler byttet i kinnposer og spiser det først når det kommer opp til overflata for å puste. Det kan bli 10 år gammelt i fangenskap.
Mat: Nebbdyret lever av krepsdyr, larver av vanninsekter, bløtdyr, amfibier og småfisk. Det finner byttet ved hjelp av det voldsomt følsomme nebbet.
Forplantning: En nebbdyrhule er som regel bebodd av et par. Hannen og hunnen holder til her et år fra begynnelsen av paringstida. Paringa skjer i Nord-Australia i juli-august og i sørlige strøk i starten av oktober. Selve paringa skjer i vannet. Paret svømmer rundt i sirkler mens hannen utfører et forspill som består av at han biter seg fast i hunndyrets hale med nebbet. Når hunnen er drektig, forlater hun hulen og graver seg en egen hule med en 6-18 m lang inngangstunnel. Hun bygger en sperring av hardt presset jord i gangen som hu må rive og bygge for hver gang hun går ut og inn. Ca. 14 døgn etter paringa legger hunnen 1-3 egg i et reir av løv. Eggene er hvitaktige og har mykt skal. De blir rugede av hunnen i omkring 10 døgn. De kommer til verden nakne og blinde. Den første tida lever de av morsmelk. Nebbdyret har ikke spener. Ungene suger melka fra noen hårtustar på buken. Etter 4 måneder forlater ungen hulen sammen med mora. De går begge to ut på vannet, der de finner mat. Nebbdyret blir kjønnsmodent når det er ca. 2,5 år gammelt.
Det ble oppdaget av Europeere i 1798. Pytonslangene er de største fiendene, men de er alikevel ikke så farlige. Kaninene er de største konkurrentene over områdene.
Se også: