en | de | no

Engplanter

Då jordbrukarane kom til Noreg med husdyr var landet dekka av skog, og husdyra hadde det vanskeleg med å finne beite i skogen. Det var lite gras i skogen og dyra nådde ikkje opp til lauvet i trea. Desse jordbrukarane måtte finne ei løysning og løysninga vart å brenne opp skogar. Når dei brann opp skogar kunne graset få stader til å vekse på. Då kunne dyra gå ute på beite og jordbrukarane kunne hente inn høy. I stein- og bronsealderen trengde ikkje jordbrukarane å hente inn høy. Klimaet var så godt at dyra kunne gå ute året rundt. I slutten av bronsealderen byrja klimaet å verte verre., og det vart kaldare og fuktigere. Bøndene som tidlegare hadde hatt eit halvvegs nomadeliv, busette seg no, og dyra måtte stå i fjos og stall på den kaldaste tida. Då måtte bøndene få inn høy og ny skog vart brend ned, ved fuktige områdar vart og godt brend skog. For der hadde graset som skulle vekse betre tilgang på vatn. Bøndene lærte å pløye og å så frø. Då auka avlinga. Slik er det at engene har vorte til her i Noreg.

Fuktige enger

Det er mange sorter av fuktige enger, det gjer at plantesamfunna varierer. Ein kan skilje enkelt mellom urterik eng, høyproduktiv fuktig eng og lavproduktive.

Dei urterike engene er næringsrike, men kalkinnhaldet kan variere. Vanleg gras på slike enger er sølvbunke, og andre urter er humleblom, mjødurt og engsoleie. Desse artane finnes overalt på fuktige enger, og dessutan ballblom kan finnes lokalt. I nord finnes og tyrihjelm. Skogstorkenebb finnes i heile lander, men vert vanlegare mot nord, som harerug.

Dei lavproduktive, fuktige engene er næringsfattige og dominerast av starr- og grasartar.

På kalkrike enger kan det vere rikt med orkideer, og på dei kalkfattige finn man soleihov, tyrihjelm, fredlaus og kattehale samt sotore eksemplarar av myrtistel, myrfiol, tepperot og aureartar som myrmaure og sumpmaure.

Tørre enger

Desse vert fyrst og framst brukt til beitemark no. Dei tørre engene finn ein på solrike stadar som på sørsida av morenerygger og bergskråninger. Langs vegkantar og vegskråningar og langs jernbanen kan og kallast tørre enger. Der det er tilgang på kalk, vert dei tørre engene artsrike. Graset dominerar floraen med artar som sauesvingel, enghavre, smyle, hjartegras og gulaks. Nokre stadar vil ein merke om våren maria-nøkleblom og kubjelle. Seinare kjem jordbær, kattefot, fagerklokke og smaltimian og elles gjrene engsoleie, knollnjødurt og prestekrage. Gulmaure og tjæreblom kan vekse i enorme bestandar og under bløminga nesten heilt dekke dei tørre engene.

Bestemmelsenøkkel:

Gras eller grasliknande planter:

hårfrytle, hengeaks, kjempesvingel, lundrapp, sølvbunke, engrevehale, raudsvingel, hjartegras, lyssiv, engrapp, enghavre, sauesvingel, blåtopp, gulstarr, trådsiv, supsivaks, gulaks

Planter med kvite blomar:

Med 4 kronblad: trollbær, kystmaure, vårskrinneblom, glattveronika, kvitmaure, vårpengeurt, sumpmaure
Med 5 kronblad: nyresildre, markjorbær, nakkebæ, mjødurt, gras-stjerneblom, jåblom
Med 6 eller fleire kronblad: kvitsymre, mogop, knollmjødurt, ramslauk
Klokkeliknande: liljekonvall, kantkonvall
Med lepper eller fane: vanleg augetrøst, rundbelg, søstermarihand
Små blomar i hovud eller korg: vill-lauk, prestekrage, kvitkløver, ryllik
Små blomar i lansmal, tett samling: smalkjempe
Små blomar i skjerm gjeldkarve, hundekjeks, karve, ryllik, sløke

Planter med gule blomar:

Med lepper eller fane:
Store blomar i hovud eller korg:

Planter med brun-grøne blomar:

Med lepper eller fane:

Planter med raude blomar:

Med 4 kronblad:
Med 6 kronblad:
Klokkeforma:
Med lepper eller fane:
Små blomar i hovud eller korg: skogkløver

Frukter:

Med hårfnokk: geiterams, skogsalat
Belg: skogkløver
Rund, raud: maiblom, melbær, tytebær, markjodbær
Rund, blå: blåbær, skogstjerne
Rund, svart: krekling
Delfrukter runde, raude: teiebær