en | de | no

          Legg til bilde

Fam. Bananfamilien

Planter --> Landplanter --> Karplanter --> Frøplanter, blomsterplanter --> U.avd. Dekkfrøede --> Klade Enfrøbladete --> Klade commelinids --> Orden Zingiberales -->

Musaceae

Banan er ei avlang frukt som opphavleg kjem frå Søraustasia. Banantreet er ein gamal kulturplante, og vert i dag dyrka i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finst ulike typar bananplantar som alle tilhøyrer familien Musa.

Botanisk er bananen eit bær, men i Noreg vert ho sett på og brukt som frukt. Etter jødisk halakhá (religiøs lov) blir bananen rekna som grønsak av di bananpalmen berre set frukt éin gong.

Næringsinnhald

Det finst mange hundre sortar banan, men dei kan delast inn i to grunnsortar: vanleg fruktbanan og kokebanan. Bananar inneheld fiber, A-, B-, C- og E-vitamin og minerala fosfor, kalium, jern og sink, og store delar karbohydrat, men heile 74% er vatn. I ein umogen banan er størsteparten av karbohydrata stivelse, men etter kvart som han mognar, blir dei omdanna til sukker slik at stive til slutt berre utgjer 1-2% av frukta.

Banansortar

Plantane Musa acuminata og hybriden Musa x paradisiaca er dei som gjev bananer som blir eksportert frå dyrkingsområda til mellom anna Noreg.

Den fruktbananen som vert seld i mest alle fruktdiskar i Noreg, er Cavendish-banan. Han er stor og gul og inneheld om lag 110 kcal. Den viktigste grunnen til at han er den mest populære importbananen, er at han er svært motstandsdyktig mot sjukdomar. Dette er ein mutert banan som ikkje har frø — han kan berre formera seg ved rotskot. Ein indisk apekatt et ein minibanan.

Kokebanan vert òg kalla for mjølbanan. Han kjem frå Sør-Amerika, Afrika og India og er nærast som basisføde å rekna i desse områda. Det einaste som kan minna om ein vanleg banan er namnet og fasongen.

Minibanan vert òg kalla eplebanan og er mykje mindre enn vanlege bananar — vanlegvis ca 7-10 cm lang, men like tjukk som ein vanleg banan.

Raud banan er ein relativt ny sort fruktbanan. Han er noko mindre enn vanleg banan. Denne mognast også naturleg under distribusjon. Skalet er litt tunnare enn på vanleg banan, raud-grønt før bananen vert heilt mogen, og går over til brun-raudt etter kvart som han vert mogen.

Bruk av banan

I Noreg et ein som regel banan enkelt som ei frukt, oppskoren i skiver i dessertar, frukostblandingar eller som pålegg, men utan å behandla henne meir. I land der ein dyrker banan er bruken vidare. Ein lagar mellom anna bananchips og bruker kokebananen i fleire matrettar. Frukta kan også mosast for å laga syltetøy eller blandast i milkshake eller jus frå andre frukter.

Ein kan også bruka bananblomen i matlaging. I Søraustasia blir han brukt både rå og kokt i supper og karrirettar. Den mjuke kjernen inni bananstammen blir òg brukt, særleg i burmesisk matlaging. Av mjølbanan vert det dessutan sjølvsagt laga mjøl.

Desserten banana split, der ein banan vert delt på langs og servert med is, vart oppfunnen i 1904 av Dr. David Strickler, ein apotekar i Latrobe i Pennsylvania i Sambandsstatane.

Det finst òg bananketchup, syltebanan, bananeddik, bananvin og ymse andre banandrykker.

Historie

Bananen vart bringa til Midt-Austen og Afrika på 600-talet av arabiske handelsmenn. Dette var mindre banansortar enn dei vi kjenner i dag, og det arabiske ordet for finger, banan, er kanhende opphavet til namnet på frukta.

Bananhandel har spelt ei enorm rolle i økonomien i Mellom-Amerika, der mange i offentleg administrasjon har skodd seg på lukrative avtalar med store, utanlandske fruktimportørar. Dette medførte mykje korrupsjon, og bananselskapa fekk langt på veg kontroll over styresmaktene i fleire av desse landa. Difor vert dei somme tider kalla bananrepublikkar, eit ord som vart brukt første gong av den amerikanske forfattaren O. Henry i 1910.

Denne artikkelen bruker materiale fra Wikipedia-artikkelen Banan som er frigjort under Creative Commons Attribution-Share-Alike License 3.0.

Vis kilder


Legg til bilde


Detaljert systematikk:


Slekt Ensete (Legg til)
Ensete gilletii (Legg til)
Ensete glaucum (Legg til)
Ensete homblei (Legg til)
Ensete perrieri (Legg til)
Ensete superbum (Legg til)
Ensete ventricosum (Legg til)
Ensete wilsonii (Legg til)
Slekt Banan, Musa (Legg til)
Vanlig spisebanan, Musa acuminata (Legg til)
Musa alinsanaya (Legg til)
Musa aurantiaca (Legg til)
Musa azizii (Legg til)
Musa balbisiana (Legg til)
Musa banksii (Legg til)
Musa barioensis (Legg til)
Musa basjoo (Legg til)
Musa bauensis (Legg til)
Musa beccarii (Legg til)
Musa boman (Legg til)
Musa borneensis (Legg til)
Musa bukensis (Legg til)
Musa campestris (Legg til)
Musa celebica (Legg til)
Musa cheesmani (Legg til)
Musa chunii (Legg til)
Musa coccinea (Legg til)
Musa exotica (Legg til)
Musa fitzalanii (Legg til)
Musa formosana (Legg til)
Musa gracilis (Legg til)
Musa griersonii (Legg til)
Musa hirta (Legg til)
Musa ingens (Legg til)
Musa insularimontana (Legg til)
Musa itinerans (Legg til)
Musa jackeyi (Legg til)
Musa johnsii (Legg til)
Musa lanceolata (Legg til)
Musa laterita (Legg til)
Musa lawitiensis (Legg til)
Musa lokok (Legg til)
Musa lolodensis (Legg til)
Musa lutea (Legg til)
Musa maclayi (Legg til)
Musa mannii (Legg til)
Musa monticola (Legg til)
Musa muluensis (Legg til)
Musa nagensium (Legg til)
Musa nana (Legg til)
Musa ochracea (Legg til)
Musa ornata (Legg til)
Musa paracoccinea (Legg til)
Musa paradisiaca (Legg til)
Musa peekelii (Legg til)
Musa rosea (Legg til)
Musa rubinea (Legg til)
Musa rubra (Legg til)
Musa sakaiana (Legg til)
Musa salaccensis (Legg til)
Musa sanguinea (Legg til)
Musa sapientum (Legg til)
Musa savitus (Legg til)
Musa schizocarpa (Legg til)
Musa siamensis (Legg til)
Musa sikkimensis (Legg til)
Musa textilis (Legg til)
Musa thomsonii (Legg til)
Musa tonkinensis (Legg til)
Musa troglodytarum (Legg til)
Musa tuberculata (Legg til)
Musa velutina (Legg til)
Musa violascens (Legg til)
Musa viridis (Legg til)
Musa voonii (Legg til)
Musa yunnanensis (Legg til)
Musa zaifui (Legg til)
Slekt Musella (Legg til)
Musella lasiocarpa (Legg til)


Taksonomisk data er i stor grad hentet fra Wikispecies og er tilgjengelig under Creative Commons Attribution/Share-Alike License.





Kommentarer:
Navn:
Tekst:
Skriv inn tallet (For å forhindre spam må dette fylles inn)
 

Creative Commons License
Teksten på denne siden er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License. Egne bestemmelser gjelder for hvert enkelt bilde.
Om Naturfakta | Kontakt nettsideansvarlig | Personvern | Et ord om kildebruk

DyrPlanter

Grupperinger

Infosider


Familier

Almefamilien
Amarantfamilien
Ananasfamilien
Aspargesfamilien
Bananfamilien
Barlindfamilien
Bergflettefamilien
Bergknappfamilien
Bjønnkamfamilien
Bjørkefamilien
Blærerotfamilien
Bukkebladfamilien
Bøkefamilien
Einstapefamilien
Erteblomstfamilien
Fiolfamilien
Fjellflokkfamilien
Flettemosefamilien
Fluetrompetfamilien
Furufamilien
Gaukesyrefamilien, gjøkesyrefamilien
Ginkgofamilien
Grasfamilien, gressfamilien
Gravmyrtfamilien
Gresskarfamilien
Halvgrasfamilien, starrfamilien
Hampefamilien
Hengevingfamilien
Hortensiafamilien
Ingefærfamilien
Jåblomfamilien
Kaktusfamilien
Kannebærerfamilien
Kapersfamilien
Kaprifolfamilien
Kardeborrefamilien
Kattehalefamilien
Kattostfamilien
Kjempefamilien
Klokkefamilien
Kokafamilien
Kongsbregnefamilien
Korgplantefamilien, kurvplantefamilien
Korsblomstfamilien
Kråkefotfamilien
Laurbærfamilien
Leppeblomstfamilien
Liljefamilien
Linfamilien
Lusegrasfamilien
Lyngfamilien
Maskeblomstfamilien
Middagsblomstfamilien
Mjølkefamilien
Morbærfamilien
Muskatnøttfamilien
Myrkonglefamilien
Myrtefamilien
Narsissfamilien
Nellikfamilien
Neslefamilien
Nøkkerosefamilien
Nøkleblomfamilien
Oljetrefamilien
Orkidéfamilien
Ormetungebregner
Palmer
Papayafamilien
Paradisfuglblomster
Pasjonsblomstfamilien
Pepperfamilien
Perikumfamilien
Pilefamilien
Pionfamilien
Proteafamilien
Ripsfamilien
Rosefamilien
Rubladfamilien
Rutefamilien
Såpebærfamilien, lønnefamilien
Sapodillefamilien
Sesamfamilien
Sildrefamilien
Sivfamilien
Skjermplantefamilien
Snellefamilien
Solduggfamilien
Soleiefamilien
Spolebuskfamilien
Springfrøfamilien
Storkenebbfamilien
Stortelgfamilien
Sumakfamilien, mangofamilien
Svalerotfamilien
Sverdliljefamilien
Sydbøkfamilien
Sypressfamilien
Syrefamilien, slireknefamilien
Søtvierfamilien
Tebuskfamilien
Trollheggfamilien
Tysbastfamilien
Valmuefamilien
Vassbregnefamilien
Vindelfamilien
Vortemelkfamilien

Arter og slekter