en | de | no

          Legg til bilde

Tusenfryd

Fam. Korgplantefamilien, kurvplantefamilien --> Slekt Bellis -->

Bellis perennis


Foto: rubund (Lisens)
Systematikk
Orden: Asterales
Familie:Asteraceae
Slekt: Bellis

Foto: rubund (Lisens)

Stengelen er bladlaus og håra. Den blømer i mai-september. Kvar blomekorg har gule skiveblomar (blomane i midten) og kvite randblomar (blomane rundt). Dei kvite randblomane er ofte litt raude i tuppane. Frøa er små, avlange og dunhåra, med avflata ender. Blada sit i rosett nede på planten og er spadeforma. Dei er bukta tannete eller heilranda. 5-15 cm høg.

Etymologi: Bellis tyder vakker. Det norske namnet tusenfryd kan du finne ut av i historien på denne sida.

Veksestad: Tusenfryd finnes i litt fuktig eng. Ofte i plenar.

Utbreiing: Langs Agder- og Rogalandskysten. Elles tilfeldig nord til Finnmark.

Historie: Det er sagt om at då blomane si dronning, rosa, hadde bursdagsselskap kom dei andre for å gratulere. Alle blomane kom og bøygde seg for rosa. Berre ein liten blom var så beskjeden at han ikkje våga seg fram - den syntes den var så mykje dårlegare kledd enn dei andre. Han viska for seg sjølv eit ynskje om lykke og alt godt. Ein svak vind førte orda til rosa, og ho såg den lille blomen og spurde kva den heitte. Han svarte at han heitte gåseurt, og at kjolen min er ikkje så fin. Då sa rosa at kjolen din er kvit og rein, utan ein flekk, og mellom blada ser eg hjarta ditt, som skin som gull. Frå no av skal du heitte "Tusenfryd", for du er tusen gonger vakrare enn dei andre. Då vart den lille blomen raud av glede, og sidan det har blomen vore raud på tuppane av randblomane. (Teke frå eventyret til John Myhre)

Anna: Tusenfryd har vorte symbol på håp og uskyld.


Siden ble sist oppdatert: 2021-07-28 08:19:25




Kommentarer:
Navn:
Tekst:
Skriv inn tallet (For å forhindre spam må dette fylles inn)
 

Creative Commons License
Teksten på denne siden er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License. Egne bestemmelser gjelder for hvert enkelt bilde.
Om Naturfakta | Kontakt nettsideansvarlig | Personvern | Et ord om kildebruk

DyrPlanter

Grupperinger

Infosider


Familier

Almefamilien
Amarantfamilien
Ananasfamilien
Aspargesfamilien
Bananfamilien
Barlindfamilien
Bergflettefamilien
Bergknappfamilien
Bjønnkamfamilien
Bjørkefamilien
Blærerotfamilien
Bukkebladfamilien
Bøkefamilien
Einstapefamilien
Erteblomstfamilien
Fiolfamilien
Fjellflokkfamilien
Flettemosefamilien
Fluetrompetfamilien
Furufamilien
Gaukesyrefamilien, gjøkesyrefamilien
Ginkgofamilien
Grasfamilien, gressfamilien
Gravmyrtfamilien
Gresskarfamilien
Halvgrasfamilien, starrfamilien
Hampefamilien
Hengevingfamilien
Hortensiafamilien
Ingefærfamilien
Jåblomfamilien
Kaktusfamilien
Kannebærerfamilien
Kapersfamilien
Kaprifolfamilien
Kardeborrefamilien
Kattehalefamilien
Kattostfamilien
Kjempefamilien
Klokkefamilien
Kokafamilien
Kongsbregnefamilien
Korgplantefamilien, kurvplantefamilien
Korsblomstfamilien
Kråkefotfamilien
Laurbærfamilien
Leppeblomstfamilien
Liljefamilien
Linfamilien
Lusegrasfamilien
Lyngfamilien
Maskeblomstfamilien
Middagsblomstfamilien
Mjølkefamilien
Morbærfamilien
Muskatnøttfamilien
Myrkonglefamilien
Myrtefamilien
Narsissfamilien
Nellikfamilien
Neslefamilien
Nøkkerosefamilien
Nøkleblomfamilien
Oljetrefamilien
Orkidéfamilien
Ormetungebregner
Palmer
Papayafamilien
Paradisfuglblomster
Pasjonsblomstfamilien
Pepperfamilien
Perikumfamilien
Pilefamilien
Pionfamilien
Proteafamilien
Ripsfamilien
Rosefamilien
Rubladfamilien
Rutefamilien
Såpebærfamilien, lønnefamilien
Sapodillefamilien
Sesamfamilien
Sildrefamilien
Sivfamilien
Skjermplantefamilien
Snellefamilien
Solduggfamilien
Soleiefamilien
Spolebuskfamilien
Springfrøfamilien
Storkenebbfamilien
Stortelgfamilien
Sumakfamilien, mangofamilien
Svalerotfamilien
Sverdliljefamilien
Sydbøkfamilien
Sypressfamilien
Syrefamilien, slireknefamilien
Søtvierfamilien
Tebuskfamilien
Trollheggfamilien
Tysbastfamilien
Valmuefamilien
Vassbregnefamilien
Vindelfamilien
Vortemelkfamilien

Arter og slekter