en | de | no

Engplanter

Då jordbrukarane kom til Noreg med husdyr var landet dekka av skog, og husdyra hadde det vanskeleg med å finne beite i skogen. Det var lite gras i skogen og dyra nådde ikkje opp til lauvet i trea. Desse jordbrukarane måtte finne ei løysning og løysninga vart å brenne opp skogar. Når dei brann opp skogar kunne graset få stader til å vekse på. Då kunne dyra gå ute på beite og jordbrukarane kunne hente inn høy. I stein- og bronsealderen trengde ikkje jordbrukarane å hente inn høy. Klimaet var så godt at dyra kunne gå ute året rundt. I slutten av bronsealderen byrja klimaet å verte verre., og det vart kaldare og fuktigere. Bøndene som tidlegare hadde hatt eit halvvegs nomadeliv, busette seg no, og dyra måtte stå i fjos og stall på den kaldaste tida. Då måtte bøndene få inn høy og ny skog vart brend ned, ved fuktige områdar vart og godt brend skog. For der hadde graset som skulle vekse betre tilgang på vatn. Bøndene lærte å pløye og å så frø. Då auka avlinga. Slik er det at engene har vorte til her i Noreg.


Fuktige enger

Det er mange sorter av fuktige enger, det gjer at plantesamfunna varierer. Ein kan skilje enkelt mellom urterik eng, høyproduktiv fuktig eng og lavproduktive.

Dei urterike engene er næringsrike, men kalkinnhaldet kan variere. Vanleg gras på slike enger er sølvbunke, og andre urter er humleblom, mjødurt og engsoleie. Desse artane finnes overalt på fuktige enger, og dessutan ballblom kan finnes lokalt. I nord finnes og tyrihjelm. Skogstorkenebb finnes i heile lander, men vert vanlegare mot nord, som harerug.

Dei lavproduktive, fuktige engene er næringsfattige og dominerast av starr- og grasartar.

På kalkrike enger kan det vere rikt med orkideer, og på dei kalkfattige finn man soleihov, tyrihjelm, fredlaus og kattehale samt sotore eksemplarar av myrtistel, myrfiol, tepperot og aureartar som myrmaure og sumpmaure.

Tørre enger

Desse vert fyrst og framst brukt til beitemark no. Dei tørre engene finn ein på solrike stadar som på sørsida av morenerygger og bergskråninger. Langs vegkantar og vegskråningar og langs jernbanen kan og kallast tørre enger. Der det er tilgang på kalk, vert dei tørre engene artsrike. Graset dominerar floraen med artar som sauesvingel, enghavre, smyle, hjartegras og gulaks. Nokre stadar vil ein merke om våren maria-nøkleblom og kubjelle. Seinare kjem jordbær, kattefot, fagerklokke og smaltimian og elles gjrene engsoleie, knollnjødurt og prestekrage. Gulmaure og tjæreblom kan vekse i enorme bestandar og under bløminga nesten heilt dekke dei tørre engene.


Bestemmelsenøkkel:

Gras eller grasliknande planter:

hårfrytle, hengeaks, kjempesvingel, lundrapp, sølvbunke, engrevehale, raudsvingel, hjartegras, lyssiv, engrapp, enghavre, sauesvingel, blåtopp, gulstarr, trådsiv, supsivaks, gulaks

Planter med kvite blomar:

Med 4 kronblad: trollbær, kystmaure, vårskrinneblom, glattveronika, kvitmaure, vårpengeurt, sumpmaure
Med 5 kronblad: nyresildre, markjorbær, nakkebæ, mjødurt, gras-stjerneblom, jåblom
Med 6 eller fleire kronblad: kvitsymre, mogop, knollmjødurt, ramslauk
Klokkeliknande: liljekonvall, kantkonvall
Med lepper eller fane: vanleg augetrøst, rundbelg, søstermarihand
Små blomar i hovud eller korg: vill-lauk, prestekrage, kvitkløver, ryllik
Små blomar i lansmal, tett samling: smalkjempe
Små blomar i skjerm gjeldkarve, hundekjeks, karve, ryllik, sløke

Planter med gule blomar:

Med lepper eller fane:
Store blomar i hovud eller korg:

Planter med brun-grøne blomar:

Med lepper eller fane:

Planter med raude blomar:

Med 4 kronblad:
Med 6 kronblad:
Klokkeforma:
Med lepper eller fane:
Små blomar i hovud eller korg: skogkløver

Frukter:

Med hårfnokk: geiterams, skogsalat
Belg: skogkløver
Rund, raud: maiblom, melbær, tytebær, markjodbær
Rund, blå: blåbær, skogstjerne
Rund, svart: krekling
Delfrukter runde, raude: teiebær


Siden ble sist oppdatert: 2012-12-01 13:17:16




Kommentarer:
Navn:
Tekst:
Skriv inn tallet (For å forhindre spam må dette fylles inn)
 

Creative Commons License
Teksten på denne siden er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License. Egne bestemmelser gjelder for hvert enkelt bilde.
Om Naturfakta | Kontakt nettsideansvarlig | Privacy | Et ord om kildebruk

DyrPlanter

Grupperinger

Infosider


Familier

Almefamilien
Amarantfamilien
Ananasfamilien
Aspargesfamilien
Bananfamilien
Barlindfamilien
Bergflettefamilien
Bergknappfamilien
Bjønnkamfamilien
Bjørkefamilien
Blærerotfamilien
Bukkebladfamilien
Bøkefamilien
Einstapefamilien
Erteblomstfamilien
Fiolfamilien
Fjellflokkfamilien
Flettemosefamilien
Fluetrompetfamilien
Furufamilien
Gaukesyrefamilien, gjøkesyrefamilien
Ginkgofamilien
Grasfamilien, gressfamilien
Gravmyrtfamilien
Gresskarfamilien
Halvgrasfamilien, starrfamilien
Hampefamilien
Hengevingfamilien
Hortensiafamilien
Ingefærfamilien
Jåblomfamilien
Kaktusfamilien
Kannebærerfamilien
Kapersfamilien
Kaprifolfamilien
Kardeborrefamilien
Kattehalefamilien
Kattostfamilien
Kjempefamilien
Klokkefamilien
Kokafamilien
Kongsbregnefamilien
Korgplantefamilien, kurvplantefamilien
Korsblomstfamilien
Kråkefotfamilien
Laurbærfamilien
Leppeblomstfamilien
Liljefamilien
Linfamilien
Lusegrasfamilien
Lyngfamilien
Maskeblomstfamilien
Middagsblomstfamilien
Mjølkefamilien
Morbærfamilien
Muskatnøttfamilien
Myrkonglefamilien
Myrtefamilien
Narsissfamilien
Nellikfamilien
Neslefamilien
Nøkkerosefamilien
Nøkleblomfamilien
Oljetrefamilien
Orkidéfamilien
Ormetungebregner
Palmer
Papayafamilien
Paradisfuglblomster
Pasjonsblomstfamilien
Pepperfamilien
Perikumfamilien
Pilefamilien
Pionfamilien
Proteafamilien
Ripsfamilien
Rosefamilien
Rubladfamilien
Rutefamilien
Såpebærfamilien, lønnefamilien
Sapodillefamilien
Sesamfamilien
Sildrefamilien
Sivfamilien
Skjermplantefamilien
Snellefamilien
Solduggfamilien
Soleiefamilien
Spolebuskfamilien
Springfrøfamilien
Storkenebbfamilien
Stortelgfamilien
Sumakfamilien, mangofamilien
Svalerotfamilien
Sverdliljefamilien
Sydbøkfamilien
Sypressfamilien
Syrefamilien, slireknefamilien
Søtvierfamilien
Tebuskfamilien
Trollheggfamilien
Tysbastfamilien
Valmuefamilien
Vassbregnefamilien
Vindelfamilien
Vortemelkfamilien

Arter og slekter