en | de | no

          Legg til bilde

Kvitveis, kvitsymre, hvitveis

Fam. Soleiefamilien --> U.fam. Ranunculoideae --> Stamme Anemoneae --> Slekt Anemone -->

Anemone nemorosa

10-25 cm. Fleirårig urt med krypande, vassrett, brun jordstengel som det kvar vår frå spissen veks opp ein overjordisk opprett stengel. Jordstengelen danar sideskot som igjen danar sideskot og kvart nytt skot gjev ein ny overjordisk stengel. På denne måten vil kvitsymra vekse tett. Omtrent midt på denne opprette, ugreina overjordiske stengelen kjem det ein krans av 3 kortstilka blad. Kvart blad er trekopla og 3-6 cm lange. Bladstilken er raudleg. Det kjem og eit einsleg langstilka blad frå jordstengelen. Ein blom i toppen av stengelen med kvite frikrona blomeblad (manglar begerblad) som har 6-8 (12) kronblad. Pollenbærarane er talrike og gule. Mange grøne fruktemner. Fruktene er små, håra, grøne som modne, nesten kuleforma med nebb. Dei sit i tett samling der blomen var.

Etymologi: Anemone tyder vind. Nemorosa tyder som veks i lunder.

Veksestad: Kvitsymra likar seg i lauv- og barskogar, i kratt på muldjord.

Utbreiing: Vanleg i låglandet nord til Hol i Nordland, spreidd vidare nord til Tromsøysund.

Livet: Kvitsymra forbereier bløminga allereie tidleg på hausten. Utviklinga hender under snøen om vintaren. Den utnytter sola som kjem ned i skogbotnen før trea får blad. Etter fruktene er modne visner den raskt bort, unnateke jordstengelen som lagar nye knoppar.

Anna: Kvitsymra er giftig, safta kan gjeve sår og blemmer.


Siden ble sist oppdatert: 2015-04-23 08:48:02




Kommentarer:
Navn:
Tekst:
Skriv inn tallet (For å forhindre spam må dette fylles inn)
 
Benjamin (2015-04-23 08:48:02)
Fikk vite litt om den
balder (2012-05-21 11:47:35)
disse blomstene er fine
inge :) (2012-03-14 10:18:16)
LOOOOOL

Creative Commons License
Teksten på denne siden er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License. Egne bestemmelser gjelder for hvert enkelt bilde.
Om Naturfakta | Kontakt nettsideansvarlig | Privacy | Et ord om kildebruk

DyrPlanter

Grupperinger

Infosider


Familier

Almefamilien
Amarantfamilien
Ananasfamilien
Aspargesfamilien
Bananfamilien
Barlindfamilien
Bergflettefamilien
Bergknappfamilien
Bjønnkamfamilien
Bjørkefamilien
Blærerotfamilien
Bukkebladfamilien
Bøkefamilien
Einstapefamilien
Erteblomstfamilien
Fiolfamilien
Fjellflokkfamilien
Flettemosefamilien
Fluetrompetfamilien
Furufamilien
Gaukesyrefamilien, gjøkesyrefamilien
Ginkgofamilien
Grasfamilien, gressfamilien
Gravmyrtfamilien
Gresskarfamilien
Halvgrasfamilien, starrfamilien
Hampefamilien
Hengevingfamilien
Hortensiafamilien
Ingefærfamilien
Jåblomfamilien
Kaktusfamilien
Kannebærerfamilien
Kapersfamilien
Kaprifolfamilien
Kardeborrefamilien
Kattehalefamilien
Kattostfamilien
Kjempefamilien
Klokkefamilien
Kokafamilien
Kongsbregnefamilien
Korgplantefamilien, kurvplantefamilien
Korsblomstfamilien
Kråkefotfamilien
Laurbærfamilien
Leppeblomstfamilien
Liljefamilien
Linfamilien
Lusegrasfamilien
Lyngfamilien
Maskeblomstfamilien
Middagsblomstfamilien
Mjølkefamilien
Morbærfamilien
Muskatnøttfamilien
Myrkonglefamilien
Myrtefamilien
Narsissfamilien
Nellikfamilien
Neslefamilien
Nøkkerosefamilien
Nøkleblomfamilien
Oljetrefamilien
Orkidéfamilien
Ormetungebregner
Palmer
Papayafamilien
Paradisfuglblomster
Pasjonsblomstfamilien
Pepperfamilien
Perikumfamilien
Pilefamilien
Pionfamilien
Proteafamilien
Ripsfamilien
Rosefamilien
Rubladfamilien
Rutefamilien
Såpebærfamilien, lønnefamilien
Sapodillefamilien
Sesamfamilien
Sildrefamilien
Sivfamilien
Skjermplantefamilien
Snellefamilien
Solduggfamilien
Soleiefamilien
Spolebuskfamilien
Springfrøfamilien
Storkenebbfamilien
Stortelgfamilien
Sumakfamilien, mangofamilien
Svalerotfamilien
Sverdliljefamilien
Sydbøkfamilien
Sypressfamilien
Syrefamilien, slireknefamilien
Søtvierfamilien
Tebuskfamilien
Trollheggfamilien
Tysbastfamilien
Valmuefamilien
Vassbregnefamilien
Vindelfamilien
Vortemelkfamilien

Arter og slekter