| ||||||||
| ||||||||
|
Blåklokke ( Campanula rotundifolia ) er en flerårig opptil 10-15 cm høy plante i klokkefamilien.
Blåklokka har små nyre- eller hjerteformede grunnblad, som blir dannet det første leveåret til planten, og lange, smale stengelblad. Stengelen er snau eller lett håret nederst. I fjellet har blåklokka en stor blå blomsterklokke, vel 2 cm lang, i lavlandet kan den ha flere, men mindre, blomster. I sjeldne tilfeller kan blomsterklokka være hvit.
Blåklokke vokser i åpen skog, på tørre bakker, på slåtteeng og beitemark.
I Norge er blåklokka vanlig over hele landet, underarten groenlandica vokser opp til 2060 moh i Lom. På Svalbard er den funnet ved Colesbukta. Utbredelsen er elles sirkumboreal og sirkumpolar.
Navnet rotundifolia betyr 'rune blad' , og viser til grunnbladene. Planten er blant de vanligste blomsterplantene i Norge, og samtidig feller den lett i øynene. Derfor har den en sterk kulturell posisjon. Mest kjent er kanskje sangen Blåklokkevikua av Alf Prøysen.
Vis kilder