en | de | no

          Legg til bilde

Rogn

Fam. Rosefamilien --> U.fam. Eplefamilien --> Slekt Sorbus --> U.slekt.Sorbus subg. Sorbus -->

Sorbus aucuparia

"European Rowan - Sorbus aucuparia" by Sunbeam photos via Flickr, Creative Commons Attribution.


"Sorbus aucuparia" by Visulogik via Flickr, Creative Commons Attribution.

Arten rogn hører til i underslekt , Sorbus subg. Sorbus.

Dessverre er det ikke mer informasjon om denne arten for øyeblikket. Hvis du vet noe og vil bidra, kan du legge til fakta om denne arten her: Legg til

Du kan også laste opp egne bilder av denne arten - Klikk her.




Siden ble sist oppdatert: 2016-05-25 07:06:17




Kommentarer:
Navn:
Tekst:
Skriv inn tallet (For å forhindre spam må dette fylles inn)
 
Andreas Thørringbo (2014-12-22 18:45:10)
Rogn er utbrett over hele landet. Blomstene er tvekjønnede. De er hvit og lik hegg men er mindre. Treet kan bli 10 meter høy, den krever svært lite lys i sin ungdom men krever mer etterhvert som den vekser. Rogn er et svært hardført lite tre, det er muligens eneste norske treet som aldri velter i storm og kan vokse over alt sell i grenkrokene på andre trær! Den vekser litt bedre ved elv. Rogn som selje, tåler hard beskjæring svært godt og de kan vokse opptil 0,5 meter i året de første 10 leveårene men stubbeskud kan vekste kanskje dobbelt så fort. Stammen lever gjerne opptil 50 år før det går råte nedi stammen og treet dør, men røttene lever videre i flere generasjoner og setter da opp nye skudd. Rognebærene går det an å samle for å lage syltetøy av. Da blander mann 750 gram pære per 1000 gram rognebær. Det er vanlig å samle rognebærene etter første frostnatt for at det værste av den syrlige smaken skal forsvinne, og for det kan oppstå svært små mengder av det ekstremt giftige stoffet blåsyre i bærene. Blåsyra forsvinner med frost. Bærene er egentlig små epler, som spres av fugler som trost og sidensvans

Creative Commons License
Teksten på denne siden er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License. Egne bestemmelser gjelder for hvert enkelt bilde.
Om Naturfakta | Kontakt nettsideansvarlig | Privacy | Et ord om kildebruk

DyrPlanter

Grupperinger

Infosider


Familier

Almefamilien
Amarantfamilien
Ananasfamilien
Aspargesfamilien
Bananfamilien
Barlindfamilien
Bergflettefamilien
Bergknappfamilien
Bjønnkamfamilien
Bjørkefamilien
Blærerotfamilien
Bukkebladfamilien
Bøkefamilien
Einstapefamilien
Erteblomstfamilien
Fiolfamilien
Fjellflokkfamilien
Flettemosefamilien
Fluetrompetfamilien
Furufamilien
Gaukesyrefamilien, gjøkesyrefamilien
Ginkgofamilien
Grasfamilien, gressfamilien
Gravmyrtfamilien
Gresskarfamilien
Halvgrasfamilien, starrfamilien
Hampefamilien
Hengevingfamilien
Hortensiafamilien
Ingefærfamilien
Jåblomfamilien
Kaktusfamilien
Kannebærerfamilien
Kapersfamilien
Kaprifolfamilien
Kardeborrefamilien
Kattehalefamilien
Kattostfamilien
Kjempefamilien
Klokkefamilien
Kokafamilien
Kongsbregnefamilien
Korgplantefamilien, kurvplantefamilien
Korsblomstfamilien
Kråkefotfamilien
Laurbærfamilien
Leppeblomstfamilien
Liljefamilien
Linfamilien
Lusegrasfamilien
Lyngfamilien
Maskeblomstfamilien
Middagsblomstfamilien
Mjølkefamilien
Morbærfamilien
Muskatnøttfamilien
Myrkonglefamilien
Myrtefamilien
Narsissfamilien
Nellikfamilien
Neslefamilien
Nøkkerosefamilien
Nøkleblomfamilien
Oljetrefamilien
Orkidéfamilien
Ormetungebregner
Palmer
Papayafamilien
Paradisfuglblomster
Pasjonsblomstfamilien
Pepperfamilien
Perikumfamilien
Pilefamilien
Pionfamilien
Proteafamilien
Ripsfamilien
Rosefamilien
Rubladfamilien
Rutefamilien
Såpebærfamilien, lønnefamilien
Sapodillefamilien
Sesamfamilien
Sildrefamilien
Sivfamilien
Skjermplantefamilien
Snellefamilien
Solduggfamilien
Soleiefamilien
Spolebuskfamilien
Springfrøfamilien
Storkenebbfamilien
Stortelgfamilien
Sumakfamilien, mangofamilien
Svalerotfamilien
Sverdliljefamilien
Sydbøkfamilien
Sypressfamilien
Syrefamilien, slireknefamilien
Søtvierfamilien
Tebuskfamilien
Trollheggfamilien
Tysbastfamilien
Valmuefamilien
Vassbregnefamilien
Vindelfamilien
Vortemelkfamilien

Arter og slekter