Systematikk dreier seg om hvordan dyr slekter med hverandre. En kan for eksempel se at en leopard ligner på en jaguar. Dette betyr i mange tilfeller at de er i nær slekt. Både leoparden og jaguaren er hver sine arter. En art en type dyr som normalt ikke kan parres med andre arter. I særskilte tilfeller kan de allikevel parre seg, men da blir ungen normalt steril. Den kan aldri videre få unger. Et eksempel på dette er hest og esel som kan parre seg og få et muldyr eller mullesel som er sterilt. I mange tilfeller er det vanskelig å bestemme om det er snakk om forskjellige arter eller forskjellige underarter.
De levende organismene på jorda er blitt fordelt i forskjellige riker, der dyreriket (Animalia) er et av dem. Artene i dette riket kalles dyr. Dyreriket er igjen delt opp i mange grupper som blir kalt rekker. Eksempel på rekker er leddyr, bløtdyr, nesledyr og ryggstrengdyr. Disse igjen er delt opp i grupper som kalles klasser. Så kommer ordener, familier, slekter og art. I mellom alle disse grupperingene kan en også definere over- og under- grupper.
RikeI moderne systematikk blir i mange sammenhenger ikke disse betegnelsene brukt. Da kaller en heller hver gruppe for en klade. Dette er et resultat av at en får veldig mange forskjellige nivå i systematikken etterhvert som en finner ut mer og mer nøyaktig hvordan artene henger sammen med hverandre. For at en skal kalle en gruppe for en klade er det en betingelse at det er en felles stamfar for alle artene som ligger under i denne gruppen. I klassisk systematikk finnes det eksempler der dette ikke er tilfelle. For eksempel grupperes pattedyrene i en klasse likestilt med fiskene selv om alle pattedyrene stammer fra fisker og derfor deler en felles stamfar med disse.
På naturfakta brukes i stor grad den klassiske systematikken med betegnelsene ovenfor, men der det ikke finnes slike betegnelser blir det brukt klader. Det er altså snakk om en blanding som det kan diskuteres om er en god eller dårlig måte å gjør det på.
Siden ble sist oppdatert: 2024-01-24 11:03:29