Svamper er en dyrerekke i underriket Parazoa, som skiller seg fra underriket Eumetazoa ved at de ikke har ekte vev eller organer. De lever i vann, og hele kroppen er tilpasset en vanngjennomstrømming og avfiltrering av de levende og døde næringspartiklane som finnes i vannet. Vanngjennomstrømminga er stor og har hos en 10 cm. stor kiselsvamp vært målt til 72 liter per døgn.
Svampenes bygning viser varierende grad av komplikasjon. I den enkleste formen, Ascon-typen, har svampene en beger- til rørformet kropp som er festet til underlaget med den ene enden. Kroppsveggen er gjennombrutt av porer, som utenfra fører inn til et indre hult rom, gastralrommet, og leder vannet dit inn. Fra gastralrommet ledes vannet igjen ut gjennom en større utstrømmingsåpning, osculum, i kroppens frie ende. Det er bare noen få som er så enkle. De andre blir litt tykkere og mer kompliserte.
Av nålevende svamper kjennes ca. 5000 arter fordelt på 4 klassar:
Kalksvamper, Calacarea
Det er ca. 400 arter kalksvamper.
Glassvamper, Hexactinellidae
Det er ca. 600 arter Glassvamper.
Horn- og kiselsvamper, Demospongiae
De har ikke skjelett, men noen har kiselnåler samankitta til et nettverk. Det er ca. 4000 arter av disse.
Korallsvamper, Sclerospongiae
De ligger tynne på kalkbotnen. Det er ca.15 arter Korallsvampar.
U.klasse CeractinomorphaU.rekke Glassvamper, Hexactinellida (Legg til)
U.klasse Homoscleromorpha (Legg til)
U.klasse Tetractinomorpha (Legg til)